I Norge vil mellom 16-25 % av befolkningen oppfylle kriteriene for en psykisk lidelse i løpet av et år. Alvorlige psykiske lidelser er forbundet med uførhet, fysiske sykdommer og redusert forventet levealder. Foreløpige data tyder på at psykedelisk-assisterte terapier kan være effektive for noen av våre mest utbredte og svekkende tilstander som behandlingsresistent depresjon og avhengighet. Hvis pågående forskning fortsetter å vise effekt, har vi fra et folkehelseperspektiv et ansvar for å utforske dette potensialet.
 

Imidlertid er psykedelisk vitenskap ikke begrenset til mental helse. Psykedeliske stoffer produserer uvanlige bevissthetsendringer som har fått forskere til å foreslå at psykedeliske stoffer kan gi unik innsikt i grunnleggende spørsmål knyttet til bevissthet som forholdet mellom subjektivitet, hjernefunksjon og atferd.

Innen nevrovitenskap er det studier som ser på mekanismene til psykedelika i hjernen ved hjelp av hjernekartleggingsteknologier som PET og MR. Studier tyder på at psykedelika kan fasilitere nevroplastisitet på celle- og nettverksnivå, slik at hjernen kan danne og omorganisere forbindelser. Innen immunologi ser forskere på potensialet til psykedelika for å modulere immunfunksjoner som kan føre til behandling av inflammatoriske og immunrelaterte sykdommer.

Samfunnsvitenskapen har studert urfolks bruk av psykedelika i lang tid fordi psilocybin, DMT, meskalin, så vel som ibogaine, finnes i naturen. De siste årene har det også vært et økende antall samfunnsvitere som har sett på rekreasjonsbruken av psykedelika i moderne samfunn, og kastet lys over den kulturelle betydningen av disse stoffene. En økt forståelse av den kulturelle konteksten til slike stoffer kan gi oss bedre grunnlag for politiske vedtak og håndtering av samfunnsmessig problematikk knyttet til disse stoffene.