Ressurser

Litteraturoversikt

Norsk Psykedelisk Vitenskap jobber med å formidle forskningsbasert kunnskap om psykedelika og arbeider derfor med å utvikle en større kunnskapsbank med relevant informasjon. Nedenfor finner du en litteraturliste over anbefalte artikler for videre fordypning, lenker til våre foredrag og andre relevante kanaler.

«Psykedelika» eller «psykedeliske stoffer» er en samlebetegnelse på en rekke stoffer som har karakteristiske likhetstrekk i sin effekt på bevissthet. Ordet stammer fra gresk, «psyche» og «delos», og kan oversettes til sinnsmanifesterende. De såkalte «klassiske psykedeliske stoffer» omfatter lysergsyredietylamid (LSD), psilocybin, N,N-dimetyltryptamin (DMT) og meskalin. Disse stoffene har en felles virkemekanisme i hjernen, som er å stimulere serotonin-2A-reseptorer. Alle de klassiske psykedeliske stoffene, med unntak av LSD, finnes naturlig og har blitt brukt til religiøse, spirituelle og medisinske formålet i ulike kulturer i tusenvis av år.

David E. Nichols er blant de fremste ekspertene i verden på farmakologien og kjemien til psykedeliske stoffer. I 2016 oppdaterte han sin omfattende kunnskapsoppsummering og publiserte den i tidsskriftet Pharmacological Review. Nichols DE. Psychedelics. 2016. Link: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/26841800/

Det finnes en rekke forestillinger og myter om helsefarer forbundet med psykedeliske stoffer. David Nutt og hans kolleger publiserte i 2022 en systematisk gjennomgang av forskningslitteraturen på helseskader forbundet med psykedeliske stoffer. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/35107059/

En av de tidligste metaanalyser av akutte effekter av psilocybin fra moderne kontrollerte studier ble utført av den sveitsiske forskningsgruppen til Vollenweider. Studerus E, Kometer M, Hasler F et al. Acute, subacute and long-term subjective effects of psilocybin in healthy humans: a pooled analysis of experimental studies. 2011. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/20855349/

Roland Griffiths og kolleger ved John Hopkins publiserte i 2006 en randomisert dobbeltblindet studie av psilocybin på friske forsøkspersoner. Studien er for mange en markering av den psykedeliske renessansen. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/16826400/

Flere forskningsgrupper har brukt registerdata og undersøkt sammenhenger mellom bruk av psykedelika og diverse mål på helse. Noen eksempler:
https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/33860173/
https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/25744618/
https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/25586402/
https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/34257396/
https://www.ahajournals.org/doi/10.1161/HYPERTENSIONAHA.120.16715?url_ver=Z39.88-2003&rfr_id=ori%3Arid%3Acrossref.org&rfr_dat=cr_pub++0pubmed&

Både Roland Griffiths og David Nichols har publisert teoretiske modeller, basert på en rekke studier, som kan forklare hvordan psykedelika har sine positive effekter gjennom sin virkning på nervesystemet.
https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/28401522/
https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/28019026/

I 2018 publiserte norske forskere en systematisk oversikt av kliniske studier med psilocybin mot psykiske lidelser. https://tidsskriftet.no/2018/11/oversiktsartikkel/psykedeliske-stoffer-i-behandling-av-angst-depresjon-og-avhengighet

Det kommer stadig nye studier på de terapeutiske effektene av psykedelika på diverse tilstander.
- Pilotstudie med LSD for angst ved livstruende sykdom. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/24594678/
- Pilotstudie med psilocybin for angst ved alvorlig kreftsykdom. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/20819978/
- Pilotstudie med psilocybin for OCD. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/17196053/
- Stephen Ross og kollegers første kliniske studie med psilocybin mot kreftrelatert angst og depresjon. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/27909164/
- Roland Griffiths og kollegers første kliniske studie med psilocybin mot kreftrelatert angst og depresjon. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/27909165/
- Robin Carhart-Harris, David Nutt og kollegers pilotstudie med psilocybin mot behandlingsresistent depresjon. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/27210031/
- Carhart-Harris og kolleger sin studie med psilocybin sammenlignet med SSRI (antidepressiva) mot depresjon. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/33852780/
- COMPASS sin større fase-2 studie med over 230 forsøkspersoner. Studien undersøkte psilocybin mot depresjon. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/36322843/
- Pilotstudie med psilocybin mot alkoholavhengighet. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/25586396/
- Pilotstudie med psilocybin mot røykeavhengighet. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/25213996/

LSD (lysergsyredietylamid) er et syntetisk fremstilt psykedelika som varer normalt mellom 10-14 timer. Varigheten er en av grunnene til at LSD ikke er utbredt i moderne klinisk forskning, derimot har LSD en lang historie innen psykiatri siden stoffet ble oppdaget i 1943 frem til forbudet i 1966. Som andre klassiske psykedelika imiterer LSD signalstoffet serotonin i hjernen og binder seg til serotoninreseptorene. Den hovedsakelige ruseffekten skyldes aktivitet ved serotoninreseptorsubtype 2A. I motsetning til andre klassiske psykedelika imiterer LSD i tillegg signalstoffet dopamin.

Carhart-Harris, R. L., Muthukumaraswamy, S., Roseman, L., Kaelen, M., Droog, W., Murphy, K., ... & Leech, R. (2016). Neural correlates of the LSD experience revealed by multimodal neuroimaging. Proceedings of the National Academy of Sciences, 113(17), 4853-4858.
Carhart-Harris, R. L., Kaelen, M., Whalley, M. G., Bolstridge, M., Feilding, A., & Nutt, D. J. (2015). LSD enhances suggestibility in healthy volunteers. Psychopharmacology, 232(4), 785-794.
Kaelen, M., Barrett, F. S., Roseman, L., Lorenz, R., Family, N., Bolstridge, M., ... & Carhart-Harris, R. L. (2015). LSD enhances the emotional response to music. Psychopharmacology, 232(19), 3607-3614.
Lebedev, A. V., Kaelen, M., Lövdén, M., Nilsson, J., Feilding, A., Nutt, D. J., & Carhart‐Harris, R. L. (2016). LSD‐induced entropic brain activity predicts subsequent personality change. Human brain mapping, 37(9), 3203-3213.
Liechti, M. E. (2017). Modern clinical research on LSD. Neuropsychopharmacology, 42(11), 2114-2127.
Terhune, D. B., Luke, D. P., Kaelen, M., Bolstridge, M., Feilding, A., Nutt, D., ... & Ward, J. (2016). A placebo-controlled investigation of synaesthesia-like experiences under LSD. Neuropsychologia, 88, 28-34.

Psilocybin er en naturlig forekommende i 180 sopparter, deriblant fleinsopp (psilocybe semilanceata) som vi finner i Norge. Psilocybin er i seg selv biologisk inaktivt, men omdannes raskt av kroppen til psilocin, som skaper lignende opplevelser som LSD, meskalin og DMT. I likhet med andre klassiske psykedelika, imiterer psilocin signalstoffet serotonin og binder seg til hjernens serotoninreseptorer – hovedsakelig serotoninreseptorsubtype 2B, 2C og 2A. Derimot i motsetning til LSD, aktiverer ikke psilocin dopaminreseptorer. Varigheten er også kortere og ligger på mellom 4 til 6 timer. Psilocybin har potensielle medisinske bruksområder i behandlingen av psykiske sykdommer og lidelser som depresjon, angst, alkoholisme og PTSD, og potensielle terapeutiske bruksområder for ting som rådgivning og til og med sorg.

Bogenschutz, M. P., Forcehimes, A. A., Pommy, J. A., Wilcox, C. E., Barbosa, P. C. R., & Strassman, R. J. (2015). Psilocybin-assisted treatment for alcohol dependence: a proof-of-concept study. Journal of psychopharmacology, 29(3), 289-299.
Carhart-Harris, R. L., Roseman, L., Bolstridge, M., Demetriou, L., Pannekoek, J. N., Wall, M. B., ... & Leech, R. (2017). Psilocybin for treatment-resistant depression: fMRI-measured brain mechanisms. Scientific reports, 7(1), 1-11.
Carhart-Harris, R. L., Erritzoe, D., Williams, T., Stone, J. M., Reed, L. J., Colasanti, A., ... & Hobden, P. (2012). Neural correlates of the psychedelic state as determined by fMRI studies with psilocybin. Proceedings of the National Academy of Sciences, 109(6), 2138-2143.
Carhart-Harris, R. L., Leech, R., Williams, T. M., Erritzoe, D., Abbasi, N., Bargiotas, T., ... & Wise, R. G. (2012). Implications for psychedelic-assisted psychotherapy: functional magnetic resonance imaging study with psilocybin. The British Journal of Psychiatry, 200(3), 238-244.

DMT (N, N-Dimethyltryptamine) ligner molykulært på andre psykedeliske tryptaminer som psilocybin, da det binder seg til serotoninreseptorer og indusere psykedeliske effekter. DMT er det aktive virkestoffet i brygget ayahuasca og har en lang historie med tradisjonell medisinsk og spirituell bruk for mange urfolksstammer over nedre og øvre Amazonas. Det terapeutiske potensialet til ayahuasca som et terapiverktøy i psykoterapi har skapt betydelig klinisk interesse og flere kliniske studier har rapportert gunstige effekter i behandlingen av avhengighet og depresjon.

Alamia, A., Timmermann, C., VanRullen, R., & Carhart-Harris, R. (2020). DMT alters cortical travelling waves. bioRxiv.
Strassman, R. J. (1996). Human psychopharmacology of N, N-dimethyltryptamine. Behavioural brain research, 73(1), 121-124.
Strassman, R. J., & Qualls, C. R. (1994). Dose-response study of N, N-dimethyltryptamine in humans: I. Neuroendocrine, autonomic, and cardiovascular effects. Archives of general psychiatry, 51(2), 85-97.
Strassman, R. J., Qualls, C. R., Uhlenhuth, E. H., & Kellner, R. (1994). Dose-response study of N, N-dimethyltryptamine in humans: II. Subjective effects and preliminary results of a new rating scale. Archives of general psychiatry, 51(2), 98-108.
Timmermann, C., Roseman, L., Schartner, M., Milliere, R., Williams, L., Erritzoe, D., ... & Turton, S. (2019). Neural correlates of the DMT experience as assessed via multivariate EEG. bioRxiv, 706283.
Timmermann, Christopher, Leor Roseman, Luke Williams, David Erritzoe, Charlotte Martial, Héléna Cassol, Steven Laureys, David Nutt, and Robin Carhart-Harris. "DMT models the near-death experience." Frontiers in psychology 9 (2018): 1424.
Timmermann, C., Roseman, L., Williams, L., Schartner, M., Leech, R., Feilding, A., ... & Carhart-Harris, R. L. (2018). Enter the Void: EEG Correlates of the DMT Experience.

MDMA (3,4-metylendioksymetamfetamin) ble fremstilt første gang i 1912 av det farmasøytiske firmaet Merck. Kjemikeren Alexander Shulgin gjenoppdaget MDMA og introduserte det for psykologen Leo Zeff, som spredte kunnskapen om MDMA til en krets av psykoterapeuter i USA og førte til en viss utstrekning av MDMA brukt i kombinasjon med terapi fram til forbudet i 1985. MDMA har en kjemisk struktur som ligner det sentralstimulerende stoffet amfetamin og det psykedeliske stoffet meskalin. MDMA utøver sin virkning først og fremst gjennom å stimulere utskillelse av og hindre reopptak av nevrotransmitteren serotonin, med noe virkning på nevrotransmitterne noradrenalin og dopamin, samt hormoner slik som vasopressin og oksytocin. MDMA-assistert terapi har vist lovende resultater mot post-traumatisk stress lidelse med en gunstig sikkerhetsprofil, og er forventet å bli det første psykedeliske stoffet som får godkjenning til medisinsk bruk så snart de siste, nødvendige studiene er gjennomført.

Utvalgte studier med MDMA-assistert terapi mot PTSD

En dobbeltblindet, randomisert og kontrollert fase 2-studie undersøkte 26 deltakere med kronisk PTSD, og fant signifikant reduksjon av PTSD-symptomer i de to gruppene som fikk aktiv (moderat-høy) dose MDMA sammenlignet med kontrollgruppen som fikk lav dose, med store effektstørrelser.
- Mithoefer, M.C., A.T. Mithoefer, A.A. Feduccia, L. Jerome, M. Wagner, J. Wymer, . . . Doblin, 3,4-methylenedioxymethamphetamine (MDMA)-assisted psychotherapy for post-traumatic stress disorder in military veterans, firefighters, and police officers: a randomised, double-blind, dose-response, phase 2 clinical trial. Lancet Psychiatry, 2018. 5(6): p. 486-497.
En dobbeltblindet, randomisert og kontrollert fase 2-studie fant reduksjon av PTSD-symptomer i de to gruppene som fikk aktiv dose MDMA sammenlignet med kontrollgruppen som fikk lav dose, men forskjellene var ikke statistiske signifikante dersom man inkluderte frafall fra studien, kun ved analyse av de som fullførte studien.
- Ot'alora, G.M., J. Grigsby, B. Poulter, J.W. Van Derveer, 3rd, S.G. Giron, L. Jerome, . . . Doblin, 3,4-Methylenedioxymethamphetamine-assisted psychotherapy for treatment of chronic posttraumatic stress disorder: A randomized phase 2 controlled trial. J Psychopharmacol, 2018: p. 269881118806297.
En oppsummering av resultatene fra seks fase 2-studier viste signifikant reduksjon av PTSD-symptomer sammenlignet med kontrollgruppen, med store effektstørrelser. PTSD-symptomene ble ytterligere redusert fram mot langtidsoppfølgingen ett år etter avsuttet behandling, med økning av antallet deltakere som ikke kvalifiserte for PTSD-diagnosen fra 56 til 67 %.
- Jerome, L., A.A. Feduccia, J.B. Wang, S. Hamilton, B. Yazar-Klosinski, A. Emerson, . . . Doblin, Long-term follow-up outcomes of MDMA-assisted psychotherapy for treatment of PTSD: a longitudinal pooled analysis of six phase 2 trials. Psychopharmacology (Berl), 2020.
Den første og hittil eneste fase 3-studien av noe psykedelisk stoff undersøkte 90 deltakere med alvorlig PTSD. Resultatene viste en signifikant reduksjon av PTSD-symptomer og funksjonsnedsettelse sammenlignet med placebo, med store effektstørrelser.
- Mitchell, J.M., M. Bogenschutz, A. Lilienstein, C. Harrison, S. Kleiman, K. Parker-Guilbert, . . . Doblin, MDMA-assisted therapy for severe PTSD: a randomized, double-blind, placebo-controlled phase 3 study. Nature Medicine, 2021.

MDMA-assistert terapi mot andre tilstander

Denne randomiserte, placebokontrollerte pilotstudien undersøkte MDMA-assistert terapi ved angst og andre psykiske plager relatert til det å ha livstruende sykdom. MDMA-gruppen hadde redusert trekkangst sammenlignet med placebo-gruppen, og selv om ikke forskjellen var statistisk signifikant, var effektstørrelsene store.
- Wolfson, P.E., J. Andries, A.A. Feduccia, L. Jerome, J.B. Wang, E. Williams, . . . R. Doblin, MDMA-assisted psychotherapy for treatment of anxiety and other psychological distress related to life-threatening illnesses: a randomized pilot study. Sci Rep, 2020. 10(1): p. 20442.
Denne randomiserte, placebokontrollerte pilotstudien undersøkte MDMA-assistert terapi mot sosial angst hos 12 voksne med autisme, og fant signifikant mindre sosial angst i MDMA-gruppen i forhold til placebogruppen med store effektstørrelser.
- Danforth, A.L., C.S. Grob, C. Struble, A.A. Feduccia, N. Walker, L. Jerome, . . . Emerson, Reduction in social anxiety after MDMA-assisted psychotherapy with autistic adults: a randomized, double-blind, placebo-controlled pilot study. Psychopharmacology (Berl), 2018. 235(11): p. 3137-3148.
Denne åpne studien undersøkte MDMA-assistert terapi hos 14 personer med alkoholbrukslidelse, og fant reduksjon av antall alkoholenheter per uke fra 131 før behandling til 19 ni måneder etter behandling.
- Sessa, B., L. Higbed, S. O'Brien, C. Durant, C. Sakal, D. Titheradge, . . . J. Nutt, First study of safety and tolerability of 3,4-methylenedioxymethamphetamine-assisted psychotherapy in patients with alcohol use disorder. J Psychopharmacol, 2021: p. 269881121991792.

5-MeO-DMT (5-metoksy-N,N-dimetyltryptamin) er et potent psykedelisk stoff som forekommer naturlig i giften til coloradopadden Incilius alvarius (også kjent som Bufo alvarius) og en rekke ulike planter. Det forekommer også naturlig i menneskekroppen i små mengder. Det er gjort mindre klinisk forskning på 5-MeO-DMT enn på klassiske psykedelika, men stoffet er tilsynelatende ikke vanedannende og lite giftig. Selv 5-MeO-DMT og DMT kan se like ut og ha lignende kjemiske strukturer, induserer de forskjellige opplevelser og bør ikke forveksles.

Barsuglia, J., Davis, A. K., Palmer, R., Lancelotta, R., Windham-Herman, A. M., Peterson, K., ... & Griffiths, R. R. (2018). Intensity of mystical experiences occasioned by 5-MeO-DMT and comparison with a prior psilocybin study. Frontiers in psychology, 9, 2459.
Dakic, V., Nascimento, J. M., Sartore, R. C., de Moraes Maciel, R., de Araujo, D. B., Ribeiro, S., ... & Rehen, S. K. (2017). Short term changes in the proteome of human cerebral organoids induced by 5-MeO-DMT. Scientific reports, 7(1), 1-13.
Davis, A. K., Barsuglia, J. P., Lancelotta, R., Grant, R. M., & Renn, E. (2018). The epidemiology of 5-methoxy-N, N-dimethyltryptamine (5-MeO-DMT) use: benefits, consequences, patterns of use, subjective effects, and reasons for consumption. Journal of Psychopharmacology, 32(7), 779-792.
Davis, A. K., So, S., Lancelotta, R., Barsuglia, J. P., & Griffiths, R. R. (2019). 5-methoxy-N, N-dimethyltryptamine (5-MeO-DMT) used in a naturalistic group setting is associated with unintended improvements in depression and anxiety. The American journal of drug and alcohol abuse, 45(2), 161-169.
Halberstadt, A. L., Nichols, D. E., & Geyer, M. A. (2012). Behavioral effects of α, α, β, β-tetradeutero-5-MeO-DMT in rats: comparison with 5-MeO-DMT administered in combination with a monoamine oxidase inhibitor. Psychopharmacology, 221(4), 709-718.

Ketamin er et dissosiativt legemiddel med smertestillende og anestetiske egenskaper. Ketamin ble først syntetisert i 1962 som et alternativ til PCP som anestesimiddel og FDA godkjent i 1970. Nylig ble det oppdaget at ketamin også forekommer naturlig i soppen Pochonia Chlamydosporia. En av dens unike effekter er dissosiasjon, en følelse av frakobling med kroppen. Ketamin fungerer først og fremst som en NMDA-reseptorantagonist. Ketamin også reduserer aktiviteten i hjernens hvilenettverk og stimulerer til dannelse av nye synapseforbindelser (nevroplastisitet). I nyere tid har forskning også oppdaget at ketamin ved lavere doser har en rask og kraftig antidepressiv effekt. Som de klassiske psychedelika, har ketamin også vist seg å være lovende i behandling av andre psykiske lidelser og avhengighet.

1. Domino, Edward F; Chodoff, Peter; Corssen, Guenter; ,"Pharmacologic effects of CI‐581, a new dissociative anesthetic, in man",Clinical Pharmacology & Therapeutics,6,3,279-291, 1965, Wiley Online Library
Berman, Robert M; Cappiello, Angela; Anand, Amit; Oren, Dan A; Heninger, George R; Charney, Dennis S; Krystal, John H; ,Antidepressant effects of ketamine in depressed patients,Biological psychiatry,47,4,351-354, 2000, Elsevier
Sanacora, Gerard; Frye, Mark A; McDonald, William; Mathew, Sanjay J; Turner, Mason S; Schatzberg, Alan F; Summergrad, Paul; Nemeroff, Charles B; ,A consensus statement on the use of ketamine in the treatment of mood disorders,JAMA psychiatry,74,4,399-405, 2017, American Medical Association
Hashimoto, Kenji; ,"Rapid‐acting antidepressant ketamine, its metabolites and other candidates: A historical overview and future perspective",Psychiatry and clinical neurosciences,73,10,613-627, 2019, Wiley Online Library
Sanacora, Gerard; Katz, Rachel; ,Ketamine: a review for clinicians,Focus,16,3,243-250,2018,Am Psychiatric Association
Krystal, John H; Abdallah, Chadi G; Sanacora, Gerard; Charney, Dennis S; Duman, Ronald S; ,Ketamine: a paradigm shift for depression research and treatment,Neuron,101,5,774-778, 2019, Elsevier

Ayahuasca er et brygg eller te laget av vinranken Banisteriopsis caapi og Psychotria viridis-bladet. Den brukes i tradisjonelle seremonier blant urfolksstammene i Amazonia og har nylig blitt populært i vestlige kulturer. P. virdris inneholder DMT og B. caapi inneholder monoaminoksidasehemmere (MAO-hemmere), spesielt β-karbolin, som virker synergistisk med DMT for å produsere en langvarig psykedelisk opplevelse ved oral administrering. Et kjemisk lignende preparat, noen ganger kalt "pharmahuasca", kan fremstilles ved å bruke N,N-dimetyltryptamin (DMT) og en farmasøytisk monoaminoksidasehemmer (MAOI), slik som moklobemid eller isokarboksazid.

Almeida, R. N., Galvão, A. C. D. M., Da Silva, F. S., Silva, E. A. D. S., Palhano-Fontes, F., Maia-de-Oliveira, J. P., ... & Galvão-Coelho, N. (2019). Modulation of serum brain-derived neurotrophic factor by a single dose of ayahuasca: observation from a randomized controlled trial. Frontiers in psychology, 10, 1234.
Bouso, J. C., & Riba, J. (2014). Ayahuasca and the treatment of drug addiction. In The therapeutic use of ayahuasca (pp. 95-109). Springer, Berlin, Heidelberg.
Fábregas, J. M., González, D., Fondevila, S., Cutchet, M., Fernández, X., Barbosa, P. C. R., ... & Bouso, J. C. (2010). Assessment of addiction severity among ritual users of ayahuasca. Drug and alcohol dependence, 111(3), 257-261.
dos Santos, R. G., Osório, F. L., Crippa, J. A. S., Riba, J., Zuardi, A. W., & Hallak, J. E. (2016). Antidepressive, anxiolytic, and antiaddictive effects of ayahuasca, psilocybin and lysergic acid diethylamide (LSD): a systematic review of clinical trials published in the last 25 years. Therapeutic advances in psychopharmacology, 6(3), 193-213.
Galvao, A. C. M., Almeida, R. N., dos Santos Silva, E. A., de Morais Freire, F. A., Palhano-Fontes, F., Onias, H., ... & Galvao-Coelho, N. L. (2018). A Single Dose Of Ayahuasca Modulates Salivary Cortisol In Treatment-Resistant Depression. BioRxiv, 257238.
Guimarães dos Santos, R. (2013). Safety and side effects of ayahuasca in humans—an overview focusing on developmental toxicology. Journal of psychoactive drugs, 45(1), 68-78.
Katz, F., & De Rios, M. D. (1971). Hallucinogenic music: An analysis of the role of whistling in Peruvian ayahuasca healing sessions. The Journal of American Folklore, 84(333), 320-327.
McKenna, D. J., Towers, G. N., & Abbott, F. (1984). Monoamine oxidase inhibitors in South American hallucinogenic plants: tryptamine and β-carboline constituents of ayahuasca. Journal of ethnopharmacology, 10(2), 195-223.
Osório, F. D. L., Sanches, R. F., Macedo, L. R., Dos Santos, R. G., Maia-de-Oliveira, J. P., Wichert-Ana, L., ... & Hallak, J. E. (2015). Antidepressant effects of a single dose of ayahuasca in patients with recurrent depression: a preliminary report. Brazilian Journal of Psychiatry, 37(1), 13-20.
Palhano-Fontes, F., Barreto, D., Onias, H., Andrade, K. C., Novaes, M. M., Pessoa, J. A., ... & Tófoli, L. F. (2019). Rapid antidepressant effects of the psychedelic ayahuasca in treatment-resistant depression: a randomized placebo-controlled trial. Psychological medicine, 49(4), 655-663.
Riba, J., Romero, S., Grasa, E., Mena, E., Carrió, I., & Barbanoj, M. J. (2006). Increased frontal and paralimbic activation following ayahuasca, the pan-Amazonian inebriant. Psychopharmacology, 186(1), 93-98.